Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind
- det er som om noe haster -
Å, flytt deg nærmare inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svindene kort den stundvi mennesker er sammen. Junikveld -Hans BørliTack Bente! säger jag.
Men nå er mailen kommet frem ser jeg
SvaraRadera-B-
-b-: ja, äntligen ..-))
SvaraRaderaGrattis på namnsdagen!
SvaraRaderaMen tänk att den bilden fick jag på ett vykort i somras:-)!
SvaraRaderalilla b: grattis själv, på alla b-dagar som finns i almanackan!
SvaraRaderaeva: ja, just det! Så var det.